Da vi var yngre er rett og slett et unikt bokfenomen som har tatt litteratur-Norge med storm, og som har fanget interessen til både norske anmeldere og utenlandske forlag. Med korte avsnitt og proppet full av ungdomsslang er boken en levende og innsiktsfull fortelling fra Oslos unge rusmiljø.

Det er en god grunn til at denne debutromanen allerede er solgt til 14 land. Den har overrasket lesere og anmeldere med sitt rike språk og rå handling, og har virkelig klart å fenge hele litteratur-Norge. Boken er skrevet i korte avsnitt, på såkalt sosiolekt (slang) fra Oslos ungdomsmiljø. Dette gir boken et unikt og levende språk og vi får dermed også et mer ekte innblikk i en, for oss, ukjent verden. Den er fascinerende ærlig og direkte, og det er rystende lesning; Vi følger 17 år gamle Ivor. Han er intelligent og skoleflink. Han har ambisjoner om å bli advokat, men får ikke tilrettelagt undervisningen til sitt nivå, og det blir for kjedelig, for uinteressant. Dette fører til at Ivor faller fra og dropper ut av skolen. Når i tillegg Baba, mormoren hans, dør, er veien til rus og dealing kort.

Leker med språket

Det er tungt, det er urovekkende, men også lærerikt og gøy. Det er spennende å få et lite kikkhull inn i en fremmet verden, og i et språk som like gjerne kunne vært en helt egen dialekt. Ord som «bausj«, «jette«, «tisjar«, «keefe«, og «xabsi» er ikke en del av dagligtalen til den gjengse Oslo-boer. For hovedstadens yngre garde derimot, kanskje spesielt øst i byen, er dette en del av språket, på lik linje som «vanlige» norske ord. Dette viser tydelig hvordan det norske språket hele tiden er i endring, spesielt på steder der flere språk og kulturer møtes.

Ung vinner

Forfatteren av Da vi var yngre, Oliver Lovrenski, er bare 19 år gammel. Han er tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen for «Da vi var yngre», og han er også kortlistet til Brageprisen (når denne artikkelen er skrevet – 17. november 2023). Dette er høythengende priser, og noe mange etablerte forfattere bare kan drømme om. Lovrenski har røpet at han er inspirert av eget liv, men at det ikke er en bok om ham.

Kebabnorsk

Sist det kom en bok skrevet med samme fargerike språk som «Da vi var yngre» var i 2016. Det var Maria Navarro Skarangers «Alle utlendinger har lukka gardiner». Skaranger var den første som skrev på såkalt «kebabnorsk». Siden da har også andre forfattere skrevet bøker om ungdom på østkanten (dog ikke fullt så lekende med språket). For eksempel Gulraiz Sharif med «Hør her’a», og Zeshan Shakar med «Tante Ulrikkes vei».

Vi anbefaler «Da vi var yngre» for alle som er interessert i språk, samfunn og oppvekst. Og til alle som rett og slett vil lese en skikkelig god og annerledes roman. Vi er også veldig spente på den engelske oversettelsen. Hvordan oversetter man slangord lissom?