Uttrykket å være dus med noen betyr å være på godfot med, å kjenne noen. Uttrykket kommer fra gammelt av, da man fortsatt sa «de» til folk man ikke kjente godt, for eksempel kjøpmenn og lærere. Folk man kjente kunne man være dus med, altså si «du» istedenfor «de».
Man kan også si at man er «dis» med noen (noen man ville sagt «de» til hvis man levde for 50+ år siden), og det vil i dag si at man ikke kjenner de så godt. Dette uttrykket brukes dog ikke mye i dag.