Slangordboka

Søk

Hva er en soss? Historien og opphavet til ordet

Historien bak det å omtale noen som en soss er ikke så enkel, men om du syns denne artikkelen blir for lang (tl;dr), har vi en rask oppsummering her. Artikkelen kan oppsummeres med at begrepet soss omtaler noen som forsøker å vise, eller viser rikdom gjennom å kle seg på en bestemt måte. Begrepet ble populært på 70-tallet, og muligens kommer av ordet sosietet.

Hva er en soss?

Vi har valgt å definere soss som en person som forsøker å vise, eller viser velstand gjennom å kle seg i dyre klær, bestemt hårfrisyre og vaner. Definisjonen av dyre klær og hårfrisyre er tidsbetinget. Det som i dag omtales som sosseklær, er ikke de samme klærne som på midten av 2000-tallet eller 1970-tallet. 

Det er mange måter å definere soss på, og en gjenganger vi har sett i bøker (bokkilder er oppgitt senere i artikkelen) og på Kvinneguiden.no er at sosser har en klar oppfatning av hva som er riktig, og er opptatt av å «gjøre alt rett«.

Hva er soss i dag? 

I skrivende stund er år 2023, og for guttas del har året (og året før) har vært preget av midtskill, beige bukser med press som ble byttet ut med shorts fra Amundsen Sports så fort været tillot det. Jentene tullet seg inn i Holzweiler-skjerf og trakk rundt på store designervesker. Ellers holder begge kjønn en knapp på jakker fra Moncler og Parajumpers. Skotøy fra Swims og Jean Paul, samt annet man finner på butikker som Tatler, Ferner Jacobsen og Follestad i de store byene. Det var nok av årsrapporten for 2023, og vi har dessverre ingen gode eksempelbilder å vise her. 

Se dette bildet av en stereotypisk soss fra midten av 2000-tallet her. Wikimedia-commons (Vi tør dessverre ikke legge inn bildet her, da vi ikke vet om Wikimedia faktisk har CC-rettighetene til bildet. 

Dette bildet av en soss tør vi bruke. FOTO: Envato / Photoshop Generative Ai
Dette bildet tør vi bruke. FOTO: Envato / Photoshop Generative Ai

Hvor kommer soss fra?

På side 143 i boken De Kampglade 70-årene av Sigurd B. Hennum omtales soss som et motebasert begrep, der motstykket er frik (altså fra engelsk: Freak). Boken kom ut i 1994, og er et spennende tilbakeblikk på norsk 70-talls kultur.

En annen beretning som omtaler samme tiår finner du i den oversatte boken Outsiderne av Susan E. Hinton (1976) så beskrives en soss som «Hvit dritt med Mustanger og indiske skjorter» (side 84, linje 11). Det er tydelig at ordet soss blir sett i sammenheng med klesmoter og trender.

Sosser, friker og bøger

En interessant betraktning på soss finner du i boken og artikkelsamlingen Virkeligheten som Underholdning av Tor Edvin Dahl (han som har oversatt mange av Roald Dahl bøkene til norsk). I denne boken er det en faksimile fra Norsk Ukeblad som har gjengitt en paneldebatt mellom barn i Oslo i 178. I denne paneldebatten finner vi denne beskrivelsen av soss, frik og bøg:

«Soss og frik er to små ytterpunkter, det er flest av oss nøytrale. Bøger kaller de oss men vi liker det ikke, vi syns det er nedsettende.

Bøger er sånne som går fornuftig kledd, og tør å arve klær av eldre søsken.»

Sosser og Bøger dukker også opp som begrep i boken Hva har skjedd i Brumunddal? : bygdesamfunnet i møte med de fremmede og seg selv av Frøydis Eidheim (1993). På side 50 står følgende:

«[..] får også bil av pappa. En soss er ikke stolt av å komme fra Brumunddal, hevder representanter for bøgene. De hevder også at sossen anser bøgene for mindre vellykket enn dem selv […]  For sossen regnes alt fra å gå i lærjakker til å jobbe på Langmoen som mindreverdig».

Videre står det mer utdypende hva som kjennetegner disse to gruppene. Bøgene snakker lokal dialekt, er interessert i biler og motor, og generelt ansett som røffere, kulere og mer folkelige enn sossene. Allikevel er de sterkt i mot narkotika, og tok avstand fra andre grupper som omtales i boken som «narkovrak» og «dopere».  

Sossene derimot var kjent for å feste i lukkede kretser, gjerne iført penskjorta. Ikke ulik slik sossen fremstår i dag.

Vi fant et bilde som tilhører Ringsaker blad med tittelen Bøgere eller soss. Vi har dessverre ikke tillatelse til å lime det inn her, men du kan se det i digitalarkivet til Nasjonalbiblioteket her. Ikke lett å se hvem som er bøgere og hvem som er soss!

Soss og sosietet

En annen setning fra Virkeligheten som Underholdning som peker på opphavet til begrepet er:

«soss behøver ikke være sosietet altså […] det hender sosser sliter og går med Aftenposten for å skaffe seg sosseklær».

Det denne setningen indikerer er at uttrykket soss er forbundet med sosieteten. Sosieteten, er en bestemt form, som referer til samfunnsgrupper som er assosiert med velstand og penger. I følge Wikipedia er Sosieteten personer som tilhører den høyere selskapsverden. Også Wikipedia-artikkelen om begrepet soss referer til at soss stammer fra sosieteten, men uten å oppgi noen kilde.

Artikkelen der vi fant den direkte referansen til at soss stammer fra sosietet er ganske interessant, og du kan lese utdraget av paneldebatten om kulturene sosser, bøger og frikere ved Majorstua skole på 70-tallet i arkivet til Nasjonalbiblioteket her – Virkeligheten som Underholdning, side 56 -58.

Soss på starten av 2000-tallet

Klesstilen som utgjør typiske sosseantrekk endrer seg i takt med motebildet, og vi trekker fram eksempel fra midten av 2000-tallet. Generelt sett var motebildet ganske bajas ved inngangen av 2000-tallet. Med kjendiser i full denimdrakt, magetopper, glitterbukser, piggsveis og alt annet som er på vei tilbake med Y2k-bølgen som skyller innover den vestlige verden som en glitrende olakledd tsunami.

Begynnelsen av 2000-tallet var en høydare for sossene, for da kom Paradise Hotel på TV og gjennom ulike karakterer fikk hele folket bekreftet sine fordommer mot pappagutter fra Bærum (selv om ikke alle var fra Bærum). Sossene var ikke bare i nabolaget, nå var de også på TV, i det mest kontroversielle TV-programmet siden Big Brother på 90-tallet.

Sossene gikk kledd i fargerike Lindeberg-gensere, Canada Goose-bomberjakker og kofliane/koffeliane-bånd på hodet og brukte ordene keeg og stek over en lav sko. (Sjekk uttrykket over en lav sko). Akk ja, alt var så mye bedre før. 

Klær og sted

Vi kan oppsummere det hele med en liste. For at noen skal kvalifiseres til å omtales som soss beror det på forskjellige målepunkter: 

  1. Sosseklær – Klærne bærer merkenavn og farger fra det som allment oppfattes som «dyre ungdomsklær», eller emulerer klesstilen til meglerhusene kanskje?
  2. Sosseoppførsel – Soss er ofte ensbetydende med snobb, og ungdom med en holdning ala «pappa betaler» faller inn i kategorien sosseoppførsel.
  3. Sossested – Et område som ansees som «at de tror de er bedre enn andre». Ofte er dette nabolag eller bydeler der husstandene har høyere snittinntekt enn regionen ellers.

 

Med alle disse parameterne på plass kan man estimere til hvilken grad noen er en soss. Det er allikevel ikke slik at man kan si at «han fyren der er 63% soss og 47% vanlig«. (Hvis du har regnet riktig, så er han 110% seg selv, som de sier på Paradise). Nei, soss er et slanguttrykk, som gjerne brukes for å distansere seg fra en bestemt klesstil, væremåte eller bosted.  Vi oppfordrer alle til å bare la andre være. Ikke bry deg så mye med hva andre kler seg i, eller hvordan de ønsker å ha håret.

Som Norges mest kjente Politimester (Den nest mest kjente er Ida Melbo Øystese) en gang sa:

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.

 

Tips oss om uttrykk du ønsker at vi går i dybden på og lage en lengre artikkel om! Du kan nå oss via kontaktskjemaet på siden eller på Instagram @slangordboka.

Kilder brukt i artikkelen er oppgitt underveis med lenker. Artikkelen er skrevet basert på kildene, og er forfattet i god tro, og har ikke til hensikt å støte noen eller henge ut bestemte grupper på bakgrunn av legning, religion eller kulturell tilhørighet. Sosser har kultur de også! Målet med artikkelen er å være en historisk opplysende kilde. Lenkene leder til eksterne nettsider, og Slangordboka.no har ikke ansvaret for innhold på eksterne sider.

Slangordboka.no

Hvis alt i Norge hadde vært sponset

Vi har allerede fotballstadioner som blant annet Color Line Stadion i Ålesund, der laget med nesten samme navn (Aalesund FK) spiller sine hjemmekamper. I det store utland har de tatt sponsoratene enda lengre. Et nærliggende eksempel er det kjente pariserhjulet London Eye. Her har vi sett mange ulike navn opp gjennom tidene, avhengig av hvilken gigant som har betalt for å sette navnet sitt på turistfellen.

London Eye har hatt mange navn. FOTO: Envato
London Eye har hatt mange navn. FOTO: Envato

Fra navnet Coca-Cola London Eye, og British Airways London Eye før det igjen, til dagens Lastminute.com London Eye. Dette pariserhjulet er et kroneksempel på hvordan sponsornavnet på mange måter ødelegger det opprinnelige navnet. I denne artikkelen skal vi utforske hvordan vårt eget land hadde sett ut dersom alt fra parker til motorveier hadde inngått bransjesamarbeid for å få inn noen ekstra sponsorkroner.

Formel 1 og lange titler

Innledningsvis nevnte vi Formel 1. Vi kommer ikke utenom å nevne at disse ekstremt lange navnene man finner der kommer av at det ofte er flere sponsorer som skal være med i navnet. Det lengste navnet vi fant på et Formel 1-løp er Formula 1 Qatar Airways Gran Premio Del Made in Italy E Dell’Emilia-Romagna 2023.  I dette navnet skal både Qatar Airways og Made in Italy være med i tittelen i det allerede lange navnet til løpet i regionen Emilia-Romagna.

Ikke bare Formel 1 løp har lange titler, men også lagene har mange sponsorer. Som for eksempel het Ferrari en stund Mission Winnow Ferrari, og Red Bull heter i år (ja, de endrer ofte hvert år) Oracle Red Bull Racing. Førstepremien i lengste navnet går til Aston Martin-laget, som heter offisielt Aston Martin Aramco Cognizant Formula One™ Team. Der har du fire merkenavn før ordet team dukker opp.

Drømmelandet. FOTO: Envato / Manipulert
Drømmelandet. FOTO: Envato / Manipulert

Et sponset Norge

Vi har faktisk hatt noen ting i Norge som har vært stolte bærere av merkenavn. Foruten idrettsarenaer eller fotballstadioner. Da tårn-attraksjonen Spaceshot ble lansert på Tusenfryd i 1998 hadde den navnet Japp Spaceshot. Denne sponsoravtalen holdt seg faktisk fram til 2010 i følge Wikipedia.

Det er et middels interessant tankeeksperiment å tenke hvordan andre ikoniske norske attraksjoner eller steder hadde vært med en sponsornavn foran.

Høres Orkla Fløybanen lovende ut? Hva med Microsoft Tyholttårnet eller Freia Kvikklunsj Holmenkollen?

Her er noen merkesamarbeid vi håper å se i framtiden etter hvert som pengebehovet melder seg for ulike aktører i kultursektoren:

  • Grandiosa Prekestolen
  • Norgesgruppen Peer Gynt Spelet
  • Norsk Tipping Frognerparken
  • Gilde Hunderfossen
  • Posten Norge Thundercoaster
  • Lendo Akershus Festning

 

Hva tenker du? Tar sponsornavnet bort noe av identiteten og historien til stedet eller attraksjonen, eller bidrar sponsoren til en levendegjøring av noe traust og tradisjonelt?

Tips oss gjerne på Instagram. Du kan også sende inn forslag til morsomme merkesamarbeid ved å bruke skjemaet for å sende inn nye ord!

Slangordboka.no

Da vi var yngre av Oliver Lovrenski

Da vi var yngre er rett og slett et unikt bokfenomen som har tatt litteratur-Norge med storm, og som har fanget interessen til både norske anmeldere og utenlandske forlag. Med korte avsnitt og proppfullt av ungdomsslang er boken en levende og intim fortelling fra Oslos unge rusmiljø.

Det er en god grunn til at denne debutromanen allerede er solgt til 14 land. Den har overrasket lesere og anmeldere med sitt rike språk og rå handling, og har virkelig klart å fenge hele litteratur-Norge. Boken er skrevet i korte avsnitt, på såkalt sosiolekt (slang) fra Oslos ungdomsmiljø. Dette gir boken et unikt og levende språk og vi får dermed også et mer ekte innblikk i en, for oss, ukjent verden. Den er fascinerende ærlig og direkte, og det er rystende lesning; Vi følger 17 år gamle Ivor. Han er intelligent og skoleflink. Han har ambisjoner om å bli advokat, men får ikke tilrettelagt undervisningen til sitt nivå, og det blir for kjedelig, for uinteressant. Dette fører til at Ivor faller fra og dropper ut av skolen. Når i tillegg Baba, mormoren hans, dør, er veien til rus og dealing kort.

Leker med språket

Det er tungt, det er urovekkende, men også lærerikt og gøy. Det er spennende å få et lite kikkhull inn i en fremmet verden, og i et språk som like gjerne kunne vært en helt egen dialekt. Ord som «bausj«, «jette«, «tisjar«, «keefe«, og «xabsi» er ikke en del av dagligtalen til den gjengse Oslo-boer. For hovedstadens yngre garde derimot, kanskje spesielt øst i byen, er dette en del av språket, på lik linje som «vanlige» norske ord. Dette viser tydelig hvordan det norske språket hele tiden er i endring, spesielt på steder der flere språk møtes.

Ung vinner

Forfatteren av Da vi var yngre, Oliver Lovrenski, er bare 19 år gammel. Han er tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen for «Da vi var yngre», og han er også kortlistet til Brageprisen (når denne artikkelen er skrevet – 17. november 2023). Dette er høythengende priser, og noe mange etablerte forfattere bare kan drømme om. Lovrenski har røpet at han er inspirert av eget liv, men at det ikke er en bok om ham.

Kebabnorsk

Sist det kom en bok skrevet med samme fargerike språk som «Da vi var yngre» var i 2016. Det var Maria Navarro Skarangers «Alle utlendinger har lukka gardiner». Skaranger var den første som skrev på såkalt «kebabnorsk». Siden da har også andre forfattere skrevet bøker om ungdom på østkanten (dog ikke fullt så lekende med språket). For eksempel Gulraiz Sharif med «Hør her’a», og Zeshan Shakar med «Tante Ulrikkes vei».

Vi anbefaler «Da vi var yngre» for alle som er interessert i språk, samfunn og oppvekst. Og til alle som rett og slett vil lese en skikkelig god og annerledes roman. Vi er også veldig spente på den engelske oversettelsen. Hvordan oversetter man slangord lissom?

Slangordboka.no

Hvordan lære norsk dagligtale og vanlige uttrykk?

Å lære norsk slang og dagligtale kan være en morsom måte å forbedre dine norskkunnskaper på.

Hvis du har prøvd Duolingo og andre apper, har du allerede et veldig godt grunnlag. Som alle andre språk, er det norske språket ganske forskjellig i hverdagsbruk fra slik det anvendes i språkopplæring.

Forskjellene mellom det offisielle skriftspråket og hvordan språket fungerer i hverdagen er vanskelige å fange opp via en app eller skolebok, så derfor har vi seks tips til deg som vil lære norsk dagligtale og eventuelt slang.

1

Se norske filmer og TV-serier

Norske filmer og TV-serier er en flott måte å eksponere deg for dagligtale og slang. Prøv å se med undertekster for å forstå hva som blir sagt, og noter deg interessante uttrykk og setninger. Hvis det uttrykk du ikke forstår, så kan du søke de opp her i Slangordboka.no.

Vi kan også anbefale å se barne-programmer dersom du nylig har begynt å studere norsk. For å ikke bli helt sprø av TV-programmet vil vi anbefale å se noe som ikke har for høyt tempo, og ikke for mye fjas – men en tydelig og langsom dialog.

Vi kan anbefale Peppa Pig, Ben & Hollys Magiske Kongerike og Brannbamsen Bjørnis. De to første kan du se på Netflix, og den siste finner du i NRK TV-appen. Appen er gratis og kan lastes ned til både iPhone og Android. Du finner også mange andre programmer fra den statseide kanalen NRK i appen.

2

Les norske blogger og følg kontoer i sosiale medier

I sosiale medier bruker mange nordmenn (både unge og voksne) et skriftspråk som ligger ganske nærme dagligtale. Derfor kan du finne mye nyttig ved å følge ulike blogger og grupper i sosiale medier. 

Les innlegg og kommentarer for å bli kjent med hvordan språket brukes i uformelle sammenhenger. Dette hjelper nok bare for skriftspråket, og ikke uttale, men du blir ihvertfall kjent med setningsoppbygging og uttrykksbruk.

 

TIPS:

Mange områder og steder har lokale Facebook-grupper der folk i området poster om tatp/funnet, loppemarkeder og annet som skjer i området. Søk opp stedsnavnet ditt på Facebook og se etter grupper med titler som ligner på «Vi som bor på Stabekk» eller «Røa Norges beste sted å bo» eller «Tapt og funnet i Risør». Det er dessverre ingen mal på hva de ulike nabolags-sidene heter, så du må nok bare lete.

3

Lytt til norsk musikk

Norsk musikk er en annen kilde til å lære slang og dagligtale. Hør på norske sanger og prøv å forstå tekstene.

Du kan også søke etter sangtekster for å hjelpe deg med oversettelsen.
Vi kan anbefale artister som Postgirobygget, Klovner i Kamp og Lillebjørn Nilsen.

For de litt mer viderekomne kan vi anbefale Kaizers Orchestra (som synger på Stavanger-dialekt) og Cezinando (med mer avanserte og lyriske tekster).

Under har vi lagt inn to populære norskspråklige sanger sanger de fleste nordmenn kjenner.

Det ene klippet er en teksting av sangen Jenter av gruppa DiDerre. Vokalisten i gruppen er Jo Nesbø, som du kanskje kjenner til allerede. Han er Norges nest mestselgende forfatter (etter Frid Ingulstad). Videoklippet er tekstet på både norsk og spansk.

Den andre videoen er fra en kjent norsk barneforestilling og franchise som heter Kaptein Sabeltann. Sangen heter Sjørøverne kommer og du kan finne tekster her.

4

Les bøker og lytt til podkaster

Selv om bøker vanligvis bruker et mer formelt språk, kan du fortsatt plukke opp nyttige uttrykk og ord når du leser bøker skrevet på norsk. 

Vi anbefaler ungdomsbøker, da ofte dialogen etterligner dagligtale og benytter ord og begreper slik de brukes i vanlig språk. Pass på at du ikke får språket til en 14-åring da.

Ta en tur innom ungdomsseksjonen i ditt lokale bibliotek! Vi anbefaler serien Detektivbyrå Nr.2 av forfatteren som Jørn Lier Horst. Han skriver også voksenbøker, så da har du noe å fortsette på senere.

Om du ikke ønsker å lese finnes det også mulighet til å låne lydbøker fra en del av bibliotekene. Du kan også sjekke ut Spotify for gratis-podkaster. 

Om du ønsker å betale for podkaster finnes det flere aktører i markedet. Vi skal ikke nevne noen her, men du finner de med et enkelt Google-søk. 

Fordelen med podkast er det er et naturlig norsk språk der ofte to eller flere personer snakker fritt sammen. Dermed får du hørt både naturlig tale, samt muligheten til å spole tilbake dersom det er noe du ikke helt fikk med deg første gang.

5

Bruk online-ressurser

Det finnes mange nettsteder og ordbøker som spesialiserer seg på norsk slang og dagligtale. Slike ressurser kan hjelpe deg med å forstå og lære de nyeste uttrykkene. Du kan f.eks. sjekke ut den veldig flotte nettsiden kebabnorsk.com som er laget av Junus fra Diestus. Der finner du mange ord fra typisk kebabnorsk. Du kan også finne både moderne og gammeldagse begreper slangordboka.no. 

Hvis du er Reddit-bruker kan du også følge med på de norske subredditene, r/norge eller r/norske. Ofte dukker det opp språkspørsmål her, og det er også mange andre interessante glimt fra norsk kultur og hverdag i disse subredditene.

6

Snakk med folk som har norsk som morsmål

Den beste måten å lære slang og dagligtale på er å bruke mennesker rundt deg.

Har du norske kollegaer, venner eller medelever kan du oppfordre disse bruke så mye norsk som språk når de snakker med deg. Lytt til hvordan de snakker, og vær flink til å spørre dersom det er noe du lurer på. 

For eksempel er det mange uskrevne regler rundt bruk av preposisjoner som «på» og «i» når det kommer til stedsnavn. Så følg med og prøv å forstå hvordan språket flyter og ord settes sammen for å skape nye betydninger.

Ta deg tid

Å lære slang og dagligtale tar tid, og du kan ikke forvente å mestre det over natten. 

Det må komme naturlig, slik at du ikke får et Vær tålmodig, øv regelmessig, og søk muligheter til å bruke det du har lært i samtaler med morsmålspersoner. Spør dersom du er usikker om et ord er riktig, eller om du lurer på om du bruker det i riktig sammenheng.

Husk at slang og dagligtale kan variere fra region til region, så det kan være lurt å fokusere på den varianten av norsk du er mest interessert i eller har mest nytte av å lære.

Slangordboka.no

Bærumsdialekten kort forklart

Bærum kommune ligger rett utenfor Oslo, og er både hatet og elsket – alt etter hver en bor i landet. Her ser vi på hvordan Bærumsdialekten skiller seg fra Oslodialektene (og sosiolektene).

Det er selvfølgelig språklige variasjoner innad Bærum, og svært mange er tilflyttere, men her ser vi altså på den stereotypiske Bærumsdialekten, slik den karakteriseres i media.

Bærumsdialekten tilhører i følge Store Norske Leksikon dialektgruppen Midtøstlandsk. Midtøstlandsk er dialektene som ligger sør for opplandsmål, nord for vikværsk og øst for midlandsmål. Videre skriver SNL.no at dialektområdet ligger som en krans rundt byen. Dette omfatter da tidligere Akershus fylke (Romerike, Follo, Asker og Bærum) og Ringerike. Også Oslo hører med til midtøstlandsk.

Lommedalen for seg selv

Innad i Bærum finnes det flere ulike dialekter og variasjon, og den mest distinkte (eller anonyme) er Lommedalens dialekt. Dette området ligger nord-vest i kommunen, og i følge Wikipedia bærer språket her preg av gamle bygdemål fra Ringerike og Romerike. Yngre folk i dalen snakker nå i stor grad samme dialekt som de i østre Bærum. Resten av Bærum blir ofte assosiert med sosser, snobberi og Paradise Hotel.

Den stereotypiske Bærumsdialekten

En av de mest iøynefallende egenskapene ved Bærumsdialekten er uttalelsen av vokaler. Vokaler som «e» og «i» blir ofte uttalt på en unik måte, og det kan høres ut som om de blir trukket ut. For eksempel blir ordet «Bærum» ofte uttalt som «Bææærum.» Denne vokallyden gir dialekten sin umiskjennelige klang.

Bærum og Oslo vest blir ofte omtalt i samme åndedrag, og i gode gamle dager var det en karakter fra den kjente komikeren Trond Kirkevaag som snakket en overdreven versjon av denne noe karikerte Bærum- og Oslo vest-dialekten.

Vi fant et klipp på Youtube med denne karateren, og segmentet heter «Heisann, Montebello». Montebello er et boligstrøk som ligger i bydel Ullern, på Oslos beste vestkant – noe som karikeres i sketsjen under.’

 

Slangordboka.no

Vippse, google & tvitre

I en verden der bedrifter konkurrerer om oppmerksomhet og kunder, er å finne unike og minneverdige navn avgjørende. Noen ganger går bedrifter lenger enn å velge fra eksisterende ordforråd og skaper helt nye ord. Et eksempel på dette er Vipps, som absolutt er kroneksemplet på merkenavn som har blitt til verb i dagligtalen.

Vipps er ikke den eneste bedriften som har tatt denne tilnærmingen. Mange selskaper har lyktes med å lage nye ord som er lett gjenkjennelige og har blitt en del av dagligtalen. Her er noen eksempler:

(Kommer)

Slangordboka.no

Et utvalg dialektord

Norske dialekter er kjent for å ha en rekke unike og til tider humoristiske ord og uttrykk som kan være forvirrende for folk fra andre deler av landet. Her er noen av de merkeligste dialektordene i Norge vi fant gjennom middels god research:

1. «Bjørnejæl (Trøndersk): Dette ordet refererer til en nysgjerrig person som blander seg i andres saker.

2. **»Knuke» (Nordlandsk)**: Dette ordet betyr å hælve over noe, som for eksempel en kopp med væske.

3. **»Sølekoss» (Sørlandsk)**: Dette er en beskrivelse av noen som er skitten eller full av gjørme.

4. **»Gubbe» (Møre og Romsdal)**: I denne dialekten kan «gubbe» referere til en gammel person, men også til en grise.

5. **»Skøvve» (Telemarksk)**: Dette ordet betyr å stange hodet mot noe, som en geit.

6. **»Snabelrås» (Trøndersk)**: Dette er en merkelig betegnelse for en potet.

7. **»Fusk» (Nordlandsk)**: I denne dialekten refererer «fusk» til en stokk eller en pinne.

8. **»Skaft» (Rogalandsk)**: I Rogaland kan dette ordet brukes for å beskrive en skumring, tussmørke eller skumringen i overgangen mellom dag og natt.

9. **»Skogslik» (Sørlandsk)**: Dette ordet betyr «som om det kommer fra skogen» og kan brukes til å beskrive noen som er rustikk eller naiv.

10. **»Kusma» (Trøndersk)**: Dette er en merkelig betegnelse for en katt.

11. **»Stusselig» (Vestlandsk)**: Dette ordet brukes til å beskrive noe som er trist eller ynkelig.

12. **»Bråkne» (Møre og Romsdal)**: Dette ordet betyr å kaste opp eller kaste opp maten.

Kjenner du til noen av disse, eller de helt ukjente for deg? Skriv til oss på Instagram.

Love & Peace, som Ringo Starr sier.

Slangordboka.no

Uttrykk som ble igjen på 90-tallet

Hællæ! Sjekk det, folkens! I dag skal vi dykke ned i den fargerike verden av norske uttrykk fra akkurat nå – nemlig 90-tallet. Denne artikkelen er skrevet av meg, selveste Jazzpresten. Han som sa «Hadde Jesus levd idag, hadde han også stått på skateboard» og er like kul som ungdommen. Velkommen til 90-tallet.

Det er som et språk i seg selv, med uttrykk som får selv de mest erfarne lingvister til å rynke på nesen. Så, la oss ta en titt på noen av de mest interessante slanguttrykkene i det norske språket.

Skive

Først ut er den klassiske «skive.» Nei, vi snakker ikke om brødet ditt til lunsj. I Norge betyr «skive» faktisk en plate eller en CD. Så, hvis noen ber deg om å låne en skive, trenger du ikke å lete etter brødkniven.

Videre har vi «pølsevev.» Dette er et uttrykk som brukes når noen prater nonsens eller snakker om ting som virker meningsløse. Det kan være et nyttig ord å ha i bakhodet når du havner i en diskusjon om absurde emner.

Hva med «kul som en krabbe»?

Dette uttrykket brukes for å beskrive noen som er veldig kul eller imponerende. Selv om det kanskje ikke er det første bildet som dukker opp når du tenker på kulhet, er det definitivt kreativt.

En annen perle er «flesk i dansen.» Dette beskriver en person som er veldig god til å danse. Så neste gang du ser noen som svinger seg på dansegulvet som om de var født til det, kan du si, «Han er virkelig flesk i dansen!»

Til slutt har vi «å dure på en smell.» Dette uttrykket betyr å ha en skikkelig fest eller en natt ute. Så hvis noen inviterer deg til å dure på en smell, er det kanskje på tide å trekke frem festantrekket. (Red.anmrk.: Tror ikke det er tilsiktet at man skal gå på/dure på en smell).

Så, kjære lesere, husk at norsk slang er en skattekiste av morsomme og kreative uttrykk. Når du støter på dem, kan det være lurt å ha en ordbok for hånden. Hvem vet, kanskje du også kan bli kul som en krabbe i din neste samtale. Lykke til med å utforske den fantastiske verden av norsk slang!

Slangordboka.no

Har du et ord eller begrep?

Lokale uttrykk

Annonse:

Se etter bokstav

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

X

Y

Annonse:

Har du et ord eller begrep?

LEGG TIL ORD

Nytt ord
Skriv gjerne inn flere steder om aktuelt.

Rapportér

Takk for at du sier i fra!