Å læpse noen betyr å slå til noen i ansiktet, med flat hånd. Er muligens en omgjøring av det engelske ordet «slap» (Uttales: slæpp), som betyr det samme.
Slangordboka.no
Snm står ofte for uttrykket «say no more», som betyr noe a la «jeg forstår» eller direkte oversatt «si ikke mer».
For eksempel (hos frisøren):
«Jeg vil gjerne ha håret litt slik som Oliver Tree (søk det opp)»
«Snm, min venn».
Slangordboka.no
Ordet «ganklæbb» er trøndersk for brunost. Ganske passende, ettersom brunosten lett «klæbber» seg til ganen!
Slangordboka.no
«Slang» er en type uformelle ord eller uttrykk benyttet i enkelte miljøer, vennegrupper eller geografiske områder. Slangord blir som oftest brukt muntlig, men kan også brukes skriftlig i kommunikasjon mellom venner eller likesinnede.
Slangordboka.no
Jernteppet var en betegnelse på den politiske, ideologiske og fysiske grensen som delte Europa i to etter andre verdenskrig og fram til slutten av den kalde krigen (ca. 1945–1991). Uttrykket ble spesielt kjent etter at den britiske statsministeren Winston Churchill brukte det i en tale i 1946:
«From Stettin in the Baltic to Trieste in the Adriatic, an iron curtain has descended across the Continent.»
Må ikke forveksles med hjerneteppe.
Slangordboka.no
Bennern, bendern eller benner’n betyr rett og slett ståtiss eller erigert penis.
Slangordboka.no
Å være fjern betyr å være ukonsentrert, uoppmerksom eller mentalt fraværende.
Eksempel: «Han var helt fjern i timen i dag. Han fikk ikke med seg noe av det læreren sa.»
Slangordboka.no
Uttrykket å være dus med noen betyr å være på godfot med, å kjenne noen. Uttrykket kommer fra gammelt av, da man fortsatt sa «de» til folk man ikke kjente godt, for eksempel kjøpmenn og lærere. Folk man kjente kunne man være dus med, altså si «du» istedenfor «de».
Man kan også si at man er «dis» med noen (noen man ville sagt «de» til hvis man levde for 50+ år siden), og det vil i dag si at man ikke kjenner de så godt. Dette uttrykket brukes dog ikke mye i dag.
Slangordboka.no
Både vinter og vår er et gammelt uttrykk som ofte brukes for å si at noe varer lenge, eller at man har holdt sammen i både motgang og medgang. Brukes på samme måte som «gjennom tykt og tynt».
Uttrykket er gammelt, sannsynligvis fra 1700-tallet, og på den tiden var store deler av Norge et bondesamfunn, der årstidene i stor grad preget hverdagen og avlingene. Så i dette uttrykket, symboliserer vinteren motgang, kulde og slit, mens våren står for fornyelse, håp og vekst.
For eksempel: De har holdt sammen i både vinter og vår.
Slangordboka.no
