Teksting har alltid vært en balansekunst: budskapet må være forståelig, presist, og samtidig få plass innen en begrenset skjermflate og -tid. Forkortelser har derfor spilt en viktig rolle helt siden de første tekstede filmene på starten av 1900-tallet.

De første forkortelsene

Da stumfilmer og senere utenlandske filmer ble vist med tekster, var plass en knapp ressurs. Tekstene måtte være korte nok til å leses raskt, samtidig som de ikke dekket for mye av bildet. Oversettere og tekstere begynte derfor å bruke forkortelser på kjente ord og uttrykk, som for eksempel: «fr.» for «frøken» eller «dr.» for «doktor». Slike løsninger gjorde det mulig å spare verdifulle tegn uten at publikum mistet forståelsen.

Standardisering og konvensjoner

Etter hvert som TV ble vanlig på 1950 – og 1960-tallet, ble behovet for tydelige regler større. Tekstingsbransjen utviklet standarder som anbefalte bestemte forkortelser, særlig for titler, mål og tidsangivelser. Eksempler er «kl.» for «klokken», og «ca.» for «cirka». Hensikten var å skape gjenkjennelighet og gjøre lesingen enklere for alle.

SMS og internettets påvirkning

Med mobiltelefonenes og internettets fremvekst på 1990- og 2000-tallet fikk forkortelser en ny dimensjon. Hurtigskriving i SMS og chattefora skapte kreative kortformer som «lol», «brb» og «asl», og mange av disse har sneket seg inne i uformell teksting, særlig i humorprogrammer og ungdomsserier. Her brukes forkortelser både som tidsbesparelse og for å fange tonen i originalspråket. Det var også kostbart å sende SMSer den første tiden (man betalte per SMS), så forkortelser gjorde det mulig å få sagt mer i én melding og slippe å betale for to.

Dagens praksis

I dag brukes forkortelser i teksting mer bevisst enn noen gang. Teknologien gjør at plass egentlig ikke er et like stort problem, men lesbarhet og tempo er fortsatt avgjørende. Derfor benyttes forkortelser fortsatt i faste uttrykk, tid og måleenheter, mens mer kreative kortformer stort sett begrenses til settinger der det passer med sjanger og målgruppe.

Forkortelser har dermed gått fra å være en ren nødvendighet til å også bli et stilistisk valg. I moderne teksting kan de både spare plass, speile muntlig språk og skape gjenkjennelse hos seeren.