Velkommen tilbake til en tid der alle hadde hettegenser med tribaltrykk, magetopp, saggebukser, glitter-øyenskygge og tjukk, seig lipgloss. Velur-joggedressene fra Juicy Couture var trendy, mobiltelefonene var som mursteiner, MSN var livets sentrum, og det å «brenne CD-er» var en kunstform. Vi tar en tur ned memory lane og dykker ned i det fargerike, men også pinlige, språket vi brukte på 2000-tallet.
Sjukt fett ass
Ingenting var bare «bra» i 2000-tallets ungdomskultur. Det var «fett», «sykt fett», «helt rått», eller «konge». Hvis noe virkelig traff, kunne man slå til med et rungende: «helt sjukt fett!»

MSN-språket og chatte-slang
MSN Messenger var arenaen der norsk slang virkelig blomstret. Her utviklet seg et eget språk, med forkortelser, alternative skrivemåter og mye emosjonelt drama.
- brb – «be right back», brukt når du skulle spise middag eller late som du ikke brydde deg om eksen som plutselig logga på.
- lol – lo du egentlig høyt? Nei. Men du sa det likevel.
- d – forkortelse for «det»
- gidd’a – som i «slutt, ikke gjør det», men kulere og latere.
- kul – ble ofte skrevet som «kewl», fordi hvorfor ikke?
- ass eller az – altså. Som i «han er skikkelig kewl, az!».
- Oxo – også. Sparer en bokstav der, gitt!

Fra kebabnorsk til gatepoesi
2000-tallet var også tiåret hvor «kebabnorsk» – en blanding av norsk, arabisk, tyrkisk, urdu og mer – tok steget fra gata til mainstream. Dette var ikke bare slang, det var identitet. Ord som:
- wallah – «jeg sverger», brukt for å understreke at du snakket sant (selv om du kanskje løy litt).
- jalla – «kom igjen» eller «skynd deg»
- haram – noe som er forbudt, feil eller rett og slett teit
- kæbe – nedsettende uttrykk for jente, spesielt en «skitten» eller «billig» en – problematisk i dag, men utbredt da
- chille – å slappe av. Brukt i utallige sammenhenger: «Vi chiller’n hos meg.»
«Emo» eller «harry»?
Å kalle noen «emo» kunne være både en beskrivelse og en fornærmelse. Hvis du hadde svart hår, svarte klær og hørte på My Chemical Romance, visste alle at du var «emo». Men folk kunne også si «slutt å vær så emo, a!», og mene «slutt å være så negativ».
På den andre siden hadde du «harry«, et utrykk som egentlig startet på 80-tallet, men som blomstret på nytt i 2000-tallets «by vs. bygda»-paradoks. «Harry» var alt som var litt smakløst, for mye, eller rett og slett ikke urbant nok. «Den bilen er så jævlig harry, ass».
Musikkinspirert slang
Musikken formet språket sterkt. Hip Hop og R&B var superstort, og det førte med seg amerikanske låneord og uttrykk som:
Yo – alltid en kul måte å starte en hilsen på.
Dawg – Mest brukt ironisk i Norge, men ble faktisk brukt som «kompis».
Bling – Refererte til overdrevne smykker eller pynt.
Badass – Når noen var supertøffe.
Tight – brukt både for vennskap og klær.
Rosabloggerne
Vi må ikke glemme rosabloggernes æra. Språk og stil fra denne sfæren påvirket spesielt unge jenter med ord som:
Outfit – dagens antrekk
Sminkehaul – Når du viste frem sminken du hadde kjøpt
«sykt digg» – brukt om alt fra smoothie til Justin Bieber
Crush – Den du var forelska i.

Forkortelser på mobiltelefon
Når T9-ordboken kom var det et gjennombrudd for teksting, men du måtte trykke mange ganger for å skrive det du ville si. I tillegg kostet SMS penger å sende. Dette førte til en ny måte å skrive på, og SMS-språkets tid kom. Noen vanlige forkortelser var (noen har blitt nevnt allerede):
d – istedenfor «det». For eksempel «går d bra?»
cya – sees! («see you»)
Dg/mg – deg/meg
Mld – melding
brb – be right back -(snart tilbake)
nvm – nevermind (glem det).
hbu – how about you (hva med deg?)
Slang er speilbildet av sin tid
Språket vi brukte i 2000-tallets ungdomskultur var en eksplosiv miks av globalisering, teknologi, innvandrerungdom, bygdekultur og ikke minst – tenåringsfølelser. Mange av ordene har dødd ut, mens andre lever videre, slik det skal være i et språk i konstant utvikling.