Første gangen vi tenkte over dette med å puste inn mens man sier ja var i en TV-serie.

Faktisk i animasjonsserien Sex & Singelsiv som ble sendt på VGTV i 2011. I en episode der Mullah Krekar og Siv Jensen blir kjærester fremfører Siv (med stemme fra Anders Bye) en sang om integrering. I denne sangen tar hun opp forskjellige særnorske ting – deriblant det å si ja mens man puster inn. Her er forresten klippet fra Youtube:

Vi ville finne ut mer om denne litt spesielle måten å si ja på. Denne korte artikkelen er resultat av researchen rundt det å si ja på innoverpust.

Hvilke land kan si JA på innoverpust?

Sånn målt opp mot hele verden, så er det veldig få som sier JA på innoverpust. Det faktisk er kun i deler av Norden og Irland at «ja» uttrykkes med et lite gisp, en lyd laget på innpust. På fagspråk kalles dette et ingressivt ja.

På engelsk heter det pulmonic ingressiv, der pulmonic referer til lungene, altså det at man puster når man snakker. I Irland er det ordet «yeah» om sies samtidig som man trekker pusten. Det har i stor grad samme betydning som det har i Norge. Her er et klipp hvor ingressivt yeah brukes (veldig aktivt).

Årsaken til at både land i norden og Irland har denne språklige akrobatikken kommer fra helt tilbake til da Irlands eldste by, Waterford, ble etablert rundt år 914. Det var nemlig vikinger som bosatte seg der, og ga byen navnet Veðrafjǫrðr (Værfjorden). Irland og vikinger har en lang og konfliktfylt historie, men det er også her man finner årsaken til at særegenheter som ingressivt ja har fått plass i begge språk.

Hva betyr ingressiv?

I denne sammenhengen beskriver ordet ingressiv denne spesielle språklyden som skapes ved at man bruker innoverpust til å skape et ord. Vanlig tale, altså tale som skapes når vi puster utover, kalles egressiv.

Ingressivt ja høres ut som en kort, nesten uhørlig lyd, som lages idet man trekker pusten inn. Det kan minne om et lite sukk eller en gisping, og brukes i uformelle samtaler for å bekrefte noe eller uttrykke enighet.

I Norge finner vi mer bruk av ingressivt ja i Midt-Norge og Nord-Norge, spesielt i Trøndelag og Nordland, men folk i alle landsdeler bruker det. Ingressivt ja er også utbredt i deler av Sverige, Island og Finland. I Danmark er det mer sjeldent, men dukker opp i enkelte dialekter. Vi oppdaterer artikkelen når vi har fått svar på hvilke dialekter det gjelder. Vi mistenker at Bornholm-dialekten inneholder ja på innoverpust. Interessant nok er ingressivt ja også et vanlig fenomen i Irland, både i byer og på landsbygda.

Hvorfor sier vi ja mens vi puster inn?

Når man sier ja samtidig som man puster inn, legger man til en ekstra betydning til det vanlige ja-et. Vi har laget tre kategoriseringer for bruk av ingressivt ja:

For å ikke endre flyten i samtalen: Et ingressivt ja er mer lydløst enn et vanlig ja. Det er mulig man bruker ingressivt ja for å ikke å forstyrre flyten i samtalen, og bare indikere at man er enig, uten at man ønsker å bryte inn med noe mer.

Emosjonelt uttrykk: For å understreke en allerede formidlet følelse eller sinnsstemning. Følelsen kan allerede være formidlet gjennom kroppsspråk eller noe du har sagt, og det ingressive ja-et er bare for å understreke at man føler seg på en bestemt måte. Det er litt vanskelig å forklare, men å man kan formidle følelser som glede, overraskelse eller entusiasme. Ingressivt «ja» kan dermed fargelegge setningen litt.

Overgang: Når samtalen blir klein, eller stille av andre årsaker, så er et ingressivt ja et verktøy. Det fungerer på litt samme måte som å slå seg på lårene (sittende) og si «Ja, jeg får komme meg av gårde da«. Da brukes ja-et som en inngang til å vise at nå skal noe annet skje – det er en overgang fra denne situasjonen til noe nytt – en slags avsluttende lyd.

Ukjent opphav

Til tross for ulike teorier, både våre egne og andres, så ser det ut til at selve opphavet er vanskelige å finne. Opprinnelsen til ingressivt ja er fortsatt et mysterium. Det er allikevel fascinerende eksempel på hvordan vikingens reiser bidro til at Irland og Norge i dag deler en språklig finurlighet.

Selv om vi ikke ble noe klokere på opphav og årsaken til at vi sier ja på innoverpust, så er det en artig påminner om på at kommunikasjon er mer enn bare ord – det handler også om subtile lyder og nyanser som gir mening til samtalene våre.

Flere kilder:

Noen av kildene vi har brukt, men ikke referert til i teksten. Resten av kildene er lenket til i selve artikkelteksten.

• Dahl, Östen. «The Prosody of Affirmative Responses in Swedish dialects». Wichmann, Anne
• «Ingressive affirmative in the Nordic countries». Mac Giolla Chríost, Diarmait
• «The Irish Language in Ireland: From Goídel to Globalisation»
• Ingressiv lyd – Store Norske Leksikon