Søk
En person fra Bergen heter Bergenser, men hva heter en person fra Stavanger?

Hva kalles folk fra ulike steder i Norge?

En person fra Bergen kalles en bergenser, men en person fra Stavanger kalles en siddis. Hvordan forstå seg på hvordan person-stedsnavn i Norge?

Hva kalles en person fra et bestemt sted i Norge? Det er er stor variasjon i innbyggernavn, i denne artikkelen ser vi raskt på en del av de forskjellige navnene vi har kommet over. Da jeg studerte på Høgskolen i Østfold, ble jeg fascinerte av de mange måtene lokalfolk ble tilskrevet et innbyggernavn. På skolen var det flust av Særpinger, Haldensere og det noe mer uoffisielle Fredrikstanere.

Det er tydelig at Norge er et land med rik språklig og kulturell variasjon, og dette gjenspeiles i de mange ulike navnene vi har for folk fra forskjellige steder. Disse stedsnavnene, eller innbyggernavnene, er en viktig del av vår identitet og forteller historier om stedene vi kommer fra.

Vi fant ikke noe godt enkeltstående ord som betyr person-fra-et-bestemt-sted, så videre i artikkelen bruker vi både ordet innbyggernavn og person-stedsnavn for å beskrive dette.

Hvordan lager med person-stedsnavn eller innbyggernavn?

Innbyggernavn dannes vanligvis ved å legge til en endelse til navnet på stedet. Noen vanlige endelser er:

Ing – Eksempler på dette er Bæring (fra Bærum), Tønsberging (fra Tønsberg) eller Mossing (fra Moss)

Enser – Her finner vi for eksempel Haldenser (fra Halden) og Bergenser (fra Bergen)

Døl – Disse er som oftest en omgjøring av et stedsnavn som ender med -dal. Som for eksempel blir en fra Hallingdal omtalt som en Hallingdøl.

  • -ing: Bæring (fra Bærum), Tønsberging (fra Tønsberg) eller Mossing (fra Moss)
  • -enser: Haldenser (fra Halden), Fredrikstadenser (fra Fredrikstad), Tromsøværing (fra Tromsø), Bodøværing (fra Bodø), Harstadværing (fra Harstad)
  • -bygg: Vinbygg (fra Vinje), Vossbygg (fra Voss)

Eksempler på innbyggernavn fra flere steder Norge:

  • Østlandet:
    • Drammen: Drammenser
    • Tønsberg: Tønsberging
    • Fredrikstad: Fredrikstadenser
    • Sarpsborg: Sarping eller Særping
    • Moss: Mossing
    • Hamar: Hamarsing
    • Halden: Haldenser
    • Lillestrøm: Lillestrømling
    • Lillehammer: Lillehamring
    • Vinje: Vinbygging (Vinje er litt sånn midt mellom øst og vest)
  • Sørlandet:
    • Kristiansand: Kristiansander
    • Arendal: Arendalitt
    • Grimstad: Grimstadgutt/Grimstadjente
    • Mandal: Mandalitt
    • Farsund: Farsundsfolk
  • Vestlandet:
    • Stavanger: Siddis
    • Bergen: Bergenser
    • Haugesund: Haugesunder eller araber
    • Ålesund: Ålesunder
    • Molde: Moldenser
    • Florø: Florøværing
    • Førde: Førdianer
    • Sogndal: Sogndøl
    • Sunnmøring
  • Trøndelag:
    • Trondheim: Trondhjemmer
    • Steinkjer: Steinkjerbygg
    • Levanger: Levangsbygg
    • Namsos: Namdaling
    • Orkanger: Orkangerbygg
  • Nord-Norge:
    • Tromsø: Tromsøværing
    • Bodø: Bodøværing
    • Narvik: Narviking
    • Harstad: Harstadværing
    • Alta: Altaværing
    • Hammerfest: Hammerfesting
    • Vadsø: Vadsøværing

I noen tilfeller kan det finnes lokale variasjoner eller alternative former for person-stedsnavn, spesielt i områder med sterke dialekt tradisjoner.

Bærum: Mens den vanligste formen er «Bæring», finnes det også lokale varianter som for eksempel «Lommedøling» (fra Lommedalen). Hvis du ikke har fått nok av Bærum-prat, så har vi en egen artikkel om opphavet til ordet soss, som du kan lese her.

Ringerike: I tillegg til «Ringeriking» brukes også «Ringeriksbøring».

Numedal: Ved siden av «Numedøl» finnes også «Numedalsbøring».

Setesdal: «Setesdøl» er det vanligste, men man kan også høre «Setesdalsbøring».

Innbyggernavn med fullstendig endring

Noen steder har person-stedsnavn som har gjennomgått en fullstendig endring, og ikke lenger ligner på det opprinnelige stedsnavnet.

  • Stavanger: Innbyggerne kalles «siddiser», et navn som har sin opprinnelse i det gamle navnet på byen, «Stafangr«.
  • Trondheim: Selv om byens offisielle navn er Trondheim, kalles innbyggerne «trondhjemmere», etter det tidligere navnet «Trondhjem».
  • Egersund: I tillegg til «egersundere» blir folk fra Egersund også kalt «okka», et dialektord som har blitt en del av den lokale identiteten
  • Harstad: Ved siden av «harstadværinger» blir innbyggerne også kalt «gullkystværinger», etter regionen byen ligger i.

Videre lesning og kilder:

Språkrådet: https://www.sprakradet.no/

Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/

Artikkelen er skrevet av Redaksjonen

Redaksjonen i Slangordboka.no består av litteratur- og språkinteresserte nørds med bakgrunn i bokbransjen og kommunikasjon.

Vi trenger alltid flere artikler med interessante betraktninger og tolkninger av det norske språket. Ta kontakt med oss på post@slangordboka.no dersom du har en gjesteartikkel! Vi lenker mer enn gjerne til dine sider!

Flere artikler

Hjulvisp er et kallenavn på en liten påhengsmotor, typisk på en jolle under 9,9 fot.

Slangordboka.no

Skifer er en steintype, og ikke et slangord. Hvis du er veldig interessert i skifer, kan du og Ole finne mye mer inngående informasjon om skifer i artikkelen om skifer på Store Norske Leksikons nettsider.

Slangordboka.no

Å bombe betyr å tagge eller spraye mange steder, raskt og ofte ulovlig, som en måte å spre navnet sitt (eller sin «tag») mest mulig.

En bombe kan også brukes om en nyhet eller noe som kom overraskende på.

Slangordboka.no

Gammelt uttrykk

At noe er «stille før stormen» betyr at det er en forventning om mer turbulente tider fremover. Det kan brukes om faktisk storm. At en storm er varslet, men akkurat nå er det rolig – da er det stille før stormen, bokstavlig talt.

Man kan også bruke uttrykket i andre sammenhenger. For eksempel hvis en baby er glad, mett og fornøyd, men man vet at snart blir han trøtt og skriker i en halvtime. Da er det også «stille før stormen».

Slangordboka.no

annonse:

Daier er et Bergensk ord for pupper.

Slangordboka.no

Gurt eller yoghurt/ gurt: yo refererer til en pun på ordet yoghurt. Når man sier ordet yoghurt, høres det ut som at man sier «yo» til en som heter Gurt. Så det morsomme er liksom at man sier yoghurt ut i lufta, så svarer plutselig en som heter Gurt «yo».

Gurt eller eventuelt gørt kan også bety fis eller promp.

Slangordboka.no

En versjon av katta i sekken.

Slangordboka.no

Et akronym er en forkortelse laget av initialene (forbokstavene) av et navn eller uttrykk, og som uttales som et ord. For eksempel NATO og laser (i motsetning til forkortelsene som uttales som bokstaver, for eksempel EU og USA).

Se artikkelen vår om akronymer og forkortelser her.

Slangordboka.no

annonse:

Å elge betyr å kaste opp. Hør lyden til elgen her på Youtube.

Eventuelt kan du si «rape på elgen i den store hvite telefonen» for å gjøre det enda mer visuelt.

Slangordboka.no

Stutum er satt sammen av ordrene stut og dum, og betyr altså «dum som en stut». En TV- og radio-karakter fra 60 – 90-tallets humorsketsjer kalte seg Stutum.

Slangordboka.no

TRENDER NÅ:

Se slangordboka

Annonse:

Se etter bokstav

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

X

Y

Lokale uttrykk

Annonse:

LEGG TIL ORD

Når du har trykket send inn kommer du til siden der du kan delta i trekningen av 24 bokser med brus.