Søk
En person fra Bergen heter Bergenser, men hva heter en person fra Stavanger?

Hva kalles folk fra ulike steder i Norge?

En person fra Bergen kalles en bergenser, men en person fra Stavanger kalles en siddis. Hvordan forstå seg på hvordan person-stedsnavn i Norge?

Hva kalles en person fra et bestemt sted i Norge? Det er er stor variasjon i innbyggernavn, i denne artikkelen ser vi raskt på en del av de forskjellige navnene vi har kommet over. Da jeg studerte på Høgskolen i Østfold, ble jeg fascinerte av de mange måtene lokalfolk ble tilskrevet et innbyggernavn. På skolen var det flust av Særpinger, Haldensere og det noe mer uoffisielle Fredrikstanere.

Det er tydelig at Norge er et land med rik språklig og kulturell variasjon, og dette gjenspeiles i de mange ulike navnene vi har for folk fra forskjellige steder. Disse stedsnavnene, eller innbyggernavnene, er en viktig del av vår identitet og forteller historier om stedene vi kommer fra.

Vi fant ikke noe godt enkeltstående ord som betyr person-fra-et-bestemt-sted, så videre i artikkelen bruker vi både ordet innbyggernavn og person-stedsnavn for å beskrive dette.

Hvordan lager med person-stedsnavn eller innbyggernavn?

Innbyggernavn dannes vanligvis ved å legge til en endelse til navnet på stedet. Noen vanlige endelser er:

Ing – Eksempler på dette er Bæring (fra Bærum), Tønsberging (fra Tønsberg) eller Mossing (fra Moss)

Enser – Her finner vi for eksempel Haldenser (fra Halden) og Bergenser (fra Bergen)

Døl – Disse er som oftest en omgjøring av et stedsnavn som ender med -dal. Som for eksempel blir en fra Hallingdal omtalt som en Hallingdøl.

  • -ing: Bæring (fra Bærum), Tønsberging (fra Tønsberg) eller Mossing (fra Moss)
  • -enser: Haldenser (fra Halden), Fredrikstadenser (fra Fredrikstad), Tromsøværing (fra Tromsø), Bodøværing (fra Bodø), Harstadværing (fra Harstad)
  • -bygg: Vinbygg (fra Vinje), Vossbygg (fra Voss)

Eksempler på innbyggernavn fra flere steder Norge:

  • Østlandet:
    • Drammen: Drammenser
    • Tønsberg: Tønsberging
    • Fredrikstad: Fredrikstadenser
    • Sarpsborg: Sarping eller Særping
    • Moss: Mossing
    • Hamar: Hamarsing
    • Halden: Haldenser
    • Lillestrøm: Lillestrømling
    • Lillehammer: Lillehamring
    • Vinje: Vinbygging (Vinje er litt sånn midt mellom øst og vest)
  • Sørlandet:
    • Kristiansand: Kristiansander
    • Arendal: Arendalitt
    • Grimstad: Grimstadgutt/Grimstadjente
    • Mandal: Mandalitt
    • Farsund: Farsundsfolk
  • Vestlandet:
    • Stavanger: Siddis
    • Bergen: Bergenser
    • Haugesund: Haugesunder eller araber
    • Ålesund: Ålesunder
    • Molde: Moldenser
    • Florø: Florøværing
    • Førde: Førdianer
    • Sogndal: Sogndøl
    • Sunnmøring
  • Trøndelag:
    • Trondheim: Trondhjemmer
    • Steinkjer: Steinkjerbygg
    • Levanger: Levangsbygg
    • Namsos: Namdaling
    • Orkanger: Orkangerbygg
  • Nord-Norge:
    • Tromsø: Tromsøværing
    • Bodø: Bodøværing
    • Narvik: Narviking
    • Harstad: Harstadværing
    • Alta: Altaværing
    • Hammerfest: Hammerfesting
    • Vadsø: Vadsøværing

I noen tilfeller kan det finnes lokale variasjoner eller alternative former for person-stedsnavn, spesielt i områder med sterke dialekt tradisjoner.

Bærum: Mens den vanligste formen er «Bæring», finnes det også lokale varianter som for eksempel «Lommedøling» (fra Lommedalen). Hvis du ikke har fått nok av Bærum-prat, så har vi en egen artikkel om opphavet til ordet soss, som du kan lese her.

Ringerike: I tillegg til «Ringeriking» brukes også «Ringeriksbøring».

Numedal: Ved siden av «Numedøl» finnes også «Numedalsbøring».

Setesdal: «Setesdøl» er det vanligste, men man kan også høre «Setesdalsbøring».

Innbyggernavn med fullstendig endring

Noen steder har person-stedsnavn som har gjennomgått en fullstendig endring, og ikke lenger ligner på det opprinnelige stedsnavnet.

  • Stavanger: Innbyggerne kalles «siddiser», et navn som har sin opprinnelse i det gamle navnet på byen, «Stafangr«.
  • Trondheim: Selv om byens offisielle navn er Trondheim, kalles innbyggerne «trondhjemmere», etter det tidligere navnet «Trondhjem».
  • Egersund: I tillegg til «egersundere» blir folk fra Egersund også kalt «okka», et dialektord som har blitt en del av den lokale identiteten
  • Harstad: Ved siden av «harstadværinger» blir innbyggerne også kalt «gullkystværinger», etter regionen byen ligger i.

Videre lesning og kilder:

Språkrådet: https://www.sprakradet.no/

Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/

Artikkelen er skrevet av Redaksjonen

Redaksjonen i Slangordboka.no består av litteratur- og språkinteresserte nørds med bakgrunn i bokbransjen og kommunikasjon.

Vi trenger alltid flere artikler med interessante betraktninger og tolkninger av det norske språket. Ta kontakt med oss på post@slangordboka.no dersom du har en gjesteartikkel! Vi lenker mer enn gjerne til dine sider!

Flere artikler

Ække er en sammentrekning av «er ikke», og brukes/ bruktes i hovedsak på Østlandet.

Slangordboka.no

Ordet poddi kan bety en jente som har flere seksualpartnere eller en hore.

Har du andre forklaringer på ordet poddi? Send oss en melding!

Slangordboka.no

Pen betyr fin eller vakker. Det kan brukes om mennesker (en pen mann), eller om penger (en pen sum), eller andre ting, som en pen hage, pen blomst, eller en pen katt.

Slangordboka.no

Å «rive skinnet av pølsa» eller «dra skinnet av pølsa» betyr å klare å få jobben gjort.

Slangordboka.no

annonse:

Ordet Shababser betyr «gutt, kar, mann eller fyr»

Slangordboka.no

«Skau» er det samme som «skog». Brukt i forskjellige deler av landet, også der ordet «skog» vanligvis brukes.

Slangordboka.no

«Hekker» er et slanguttrykk for hekto (100 gram), og brukes om hasj.

Slangordboka.no

Får man kalde føtter, angrer eller tviler man på en avgjørelse. Man har endret mening, ombestemt seg.

Eksempel på bruk: «Jeg skulle jo egentlig i Anita og Toms bryllup i helgen, men Anita hadde fått kalde føtter, så det ble avlyst.»

Slangordboka.no

annonse:

Å pælme betyr å kaste hardt, knuse eller å kvitte seg med noe.

Eksempel: Jeg pælma det mugne brødet i søpla.

Pælme kommer sannsynligvis av det engelske ordet «palm», som betyr håndflate, men som også i visse sammenhenger kan bety å kvitte seg med noe, gi noe bort.

Slangordboka.no

Ordet «innmari» har blitt brukt i språket vårt i over hundre år, og brukes oftest som et forsterkende ord istedenfor «veldig». For eksempel: «Han var innmari slitsom idag!».

Men ordet «innmari» har også blitt brukt på andre måter. For eksempel kan det bety å være lur eller utspekulert. For eksempel: «Hun har et innmari smil».

Eller det kan bety «ekte» og «i stor grad». For eksempel: «Han var en innmari slask».

Slangordboka.no

TRENDER NÅ:

Se slangordboka

Annonse:

Se etter bokstav

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

X

Y

Lokale uttrykk

Annonse:

LEGG TIL ORD

Når du har trykket send inn kommer du til siden der du kan delta i trekningen av 24 bokser med brus.