Først og fremst, så kan vi selv si at vi har bommet på dette noen ganger. Vi kaller akronymer for forkortelser, og omvendt. Nettopp på grunn av denne ukonsise* og freidige bruken av begrepene akronym og forkortelse, bestemte vi oss for å lage en artikkel som belyser forskjellene – og lærer deg hva som er et akronym, og hva som er en forkortelse
*Ukonsise er ikke et ordentlig ordAkronymer
Et akronym er en forkortelse dannet av de første bokstavene i en frase eller et navn, og som uttales som et ord.
Noen eksempler på slike ord er:
| UiO – Universitetet i Oslo | TV – Televisjon |
| FN – Forente Nasjoner | PST – Politiets sikkerhetstjeneste |
| LO – Landsorganisasjonen i Norge | MPK – Mer på kjøkkenet |
Ikke alle akronymer følger denne oppskriften. Et eksempel på et slikt akronym er NRK. Der har man tatt bokstaven K fra midten av ordet rikskringkasting. Uthevet ser dannelse av akronymet NRK slik ut: Norsk Rikskringkasting AS.
Noen ord tenker vi kanskje ikke over at er akronymer. Som for eksempel ordet laser. Det står opprinnelig for Light amplification by stimulated emission of radiation. I følge Wikipedia er den norske oversettelsen for dette Lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp.
Forkortelser
En forkortelse er en forkortet versjon av et ord eller en frase, der bokstavene vanligvis uttales hver for seg (igjen, så er det ingen konsis bruk her). Vanligvis brukes dette når man skal gjøre lange ord kortere, kanskje for å spare plass eller redusere tastetrykk. Forkortelser følger ingen bestemte regler, og hovedmålet med forkortelsen er at leseren forstår hva man mener selv om man ikke skriver hele ordet.
Se på disse eksemplene på forkortelser i det norske språket. De er alle satt sammen på forskjellige måter, og følger ingen bestemte regler eller mønstre.
Eksempler på forkortelser:
| f.eks. – For eksempel | dvs. – Det vil si | osv. – Og så videre |
| bl.a. – Blant annet | ca. – Cirka | mfl. – Med flere |
| t.o.m. – Til og med | etc. – et cetera (latin, betyr «og så videre») | adr. – Adresse |
| e-post – elektronisk post | org.nr. – organisasjonsnummer | stk. – stykkk |
| kg – kilogram | km – kilometer | NOK – norske kroner |
Hva med Bufdir?
For å lage en litt interessant case med forkortelse vs. akronym kan vi se på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bruker akronym-forkortelsen Bufdir i sin kommunikasjon. Til og med nettsiden deres er bufdir.no. Her har de tatt ordene Barne-, Ungdoms og Familie og lagd akronymet BUF. Deretter har ordet direktoratet blitt forkortet til Dir.
Selv om ordet Bufdir inneholder både akronym og forkortelse, så er dette ordet er nærmest definisjonen på en forkortelse. BUF uttales ikke som separate bokstaver, men mer lignende [buff]. Siden navnet Bufdir brukes konsekvent med stor B og resten små bokstaver, er dette også noe som taler for at navnet kan regnes som en forkortelse. En forkortelse som inneholder et akronym, altså.
Oppsummering
Generelt sett bør du bruke akronymer når det er et etablert ord som folk flest kjenner og bruker, og når det gjør teksten din lettere å lese. Forkortelser kan være nyttige når du vil spare plass eller når du refererer til noe som har en allment akseptert forkortelse. Akronymer er forkortelser som er laget av første bokstav i flere ord.
