Søk
Hva er egentlige de vanligste ordene i det norske språket? ILL.FOTO: Envato

Kan du de vanligste ordene i det norske språket?

De hundre vanligste ordene i språket vårt er kanskje ikke de du tror. Det er heller ikke så lett å komme på alle ordene når man prøver.

De hundre vanligste ordene i det norske språket er kanskje ikke de du tror. Det er heller ikke så lett å komme på alle ordene når man prøver. 

Vi tenker ofte på språk som en samling av innholdsrike ord – substantiver som maler bilder, verb som driver handling, og adjektiver som gir farge. Men sannheten er at språket vårt er vevd sammen av en annen type ord, ord som ofte glir ubemerket forbi i hverdagens strøm av kommunikasjon.

Nesten alle ordene vi skriver er fyllord og funksjonsord. ILL.FOTO: Envato
Nesten alle ordene vi skriver er fyllord og funksjonsord. ILL.FOTO: Envato

Disse ordene, som «og», «men», «så», «på», kalles ofte fyllord eller funksjonsord.

Fyllord og funksjonsord bærer kanskje ikke mye mening i seg selv, men de er limet som holder setningene våre sammen, og gir dem struktur og flyt. 

De er som usynlige tråder som syr sammen teppet av språket vårt, og de brukes hele tiden. Nittiprosent av denne artikkelen består av små korte fyllord som utgjør språket vårt.

Hvorfor er det så vanskelig å huske disse ordene, selv om vi bruker dem hele tiden? 

Kanskje det er fordi de er så vanlige at de blir en del av bakgrunnsstøyen i språket vårt. De er som luften vi puster – essensielle for livet, men så allestedsnærværende at vi knapt legger merke til det. Eller kanskje det er fordi de ikke vekker noen sterke følelser eller bilder i oss. De er verktøy, ikke kunstverk. Dette ble veldig flytende, så la oss ta det ned på jorden igjen.

annonse:

Ordene kan virke ubetydelige, spiller de en avgjørende rolle i hvordan vi kommuniserer. De er som trafikkskiltene i språket vårt, som leder oss trygt gjennom setningenes landskap, men nok med de svulstige digresjonene. 

Skaper rytme og flyt

I hverdagens samtaler er det ofte disse små, tilsynelatende ubetydelige ordene som gjør den største forskjellen. Fyllordene er de ordene som skaper rytme og flyt når man snakker, og gjør at samtalen føles naturlig og uanstrengt. 

Uten, ord, som, de, som, er, i, denne setningen – hadde språket vært ganske tomt. De er kanskje ikke de mest glamorøse delene av språket vårt, men de er selve ryggraden i kommunikasjonen vår.

Alle språk har sine fyllord, som alltid vil være språkets vanligste ord. Nå som du har kommet litt inn på tankesporet og er kanskje litt mer obs på ordene vi vanligvis overser – passer det kanskje å teste hvor mange av disse ordene du klarer å komme på.

Klarer du quizen vår?

Tror du at du har god kontroll på de vanligste ordene i språket? Vi har laget en quiz hvor du skal gjette de hundre vanligste ordene.

Ta quizen vår og se hvor mange du klarer å gjette! Svært få klarer mer enn 30 ord, så ikke bli overrasket om du må ty til noen hint underveis.

Gå til Quiz

Artikkelen er skrevet av Redaksjonen

Redaksjonen i Slangordboka.no består av litteratur- og språkinteresserte nørds med bakgrunn i bokbransjen og kommunikasjon.

Vi trenger alltid flere artikler med interessante betraktninger og tolkninger av det norske språket. Ta kontakt med oss på post@slangordboka.no dersom du har en gjesteartikkel! Vi lenker mer enn gjerne til dine sider!

Flere artikler

Gelter betyr penger. Dukker opp i blant annet Lars Vaular & Sondre Lerche – Øynene Lukket

Slangordboka.no

En sammentrekning av ordene «vet» og «du». Brukes på slutten av setninger, tilsvarende you know på engelsk.

Slangordboka.no

L

L kommer av «loss», og brukes for å uttrykke at noe er et tap eller nederlag.

Slangordboka.no

En ugift mann som bodde og arbeidet på en gård.

Slangordboka.no

annonse:

«Nice touch» er engelsk, og brukes om en liten, men fin, endring et sted. For eksempel når noen har hengt opp gardiner i et rom som før var uten.

Slangordboka.no

Å pælme betyr å kaste hardt, knuse eller å kvitte seg med noe.

Eksempel: Jeg pælma det mugne brødet i søpla.

Pælme kommer sannsynligvis av det engelske ordet «palm», som betyr håndflate, men som også i visse sammenhenger kan bety å kvitte seg med noe, gi noe bort.

Slangordboka.no

En marmelskank er en som ikke duger til noe, og kan også brukes om en som er sykelig og svak. Ordet brukes i Finnmark.

Slangordboka.no

Ikke slang

Walla eller wallah brukes istedenfor «jeg lover» eller «kors på halsen». Opprinnelig betyr ordet «jeg sverger ved Allah/Gud» på arabisk.

Slangordboka.no

annonse:

Denne høres veldig rar ut, men «ka e tiss» har ingenting med tiss å gjøre. Det betyr bare «Hva skjer?». Usikkert opphav. Mulig oversatt fra engelsk «what is this», slik at «this» har blitt til «tiss»?

Uttrykket brukes hovedsakelig i Bergens-området.

Slangordboka.no

«Bismillah» betyr «i Guds navn» eller «i Allahs navn» på arabisk.

Slangordboka.no

Se slangordboka

Annonse:

Se etter bokstav

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

X

Y

Lokale uttrykk

Annonse:

LEGG TIL ORD

Når du har trykket send inn kommer du til siden der du kan delta i trekningen av 24 bokser med brus.

Rapportér