Søk
Hva er egentlige de vanligste ordene i det norske språket? ILL.FOTO: Envato

Kan du de vanligste ordene i det norske språket?

De hundre vanligste ordene i språket vårt er kanskje ikke de du tror. Det er heller ikke så lett å komme på alle ordene når man prøver.

De hundre vanligste ordene i det norske språket er kanskje ikke de du tror. Det er heller ikke så lett å komme på alle ordene når man prøver. 

Vi tenker ofte på språk som en samling av innholdsrike ord – substantiver som maler bilder, verb som driver handling, og adjektiver som gir farge. Men sannheten er at språket vårt er vevd sammen av en annen type ord, ord som ofte glir ubemerket forbi i hverdagens strøm av kommunikasjon.

Nesten alle ordene vi skriver er fyllord og funksjonsord. ILL.FOTO: Envato
Nesten alle ordene vi skriver er fyllord og funksjonsord. ILL.FOTO: Envato

Disse ordene, som «og», «men», «så», «på», kalles ofte fyllord eller funksjonsord.

Fyllord og funksjonsord bærer kanskje ikke mye mening i seg selv, men de er limet som holder setningene våre sammen, og gir dem struktur og flyt. 

De er som usynlige tråder som syr sammen teppet av språket vårt, og de brukes hele tiden. Nittiprosent av denne artikkelen består av små korte fyllord som utgjør språket vårt.

Hvorfor er det så vanskelig å huske disse ordene, selv om vi bruker dem hele tiden? 

Kanskje det er fordi de er så vanlige at de blir en del av bakgrunnsstøyen i språket vårt. De er som luften vi puster – essensielle for livet, men så allestedsnærværende at vi knapt legger merke til det. Eller kanskje det er fordi de ikke vekker noen sterke følelser eller bilder i oss. De er verktøy, ikke kunstverk. Dette ble veldig flytende, så la oss ta det ned på jorden igjen.

annonse:

Ordene kan virke ubetydelige, spiller de en avgjørende rolle i hvordan vi kommuniserer. De er som trafikkskiltene i språket vårt, som leder oss trygt gjennom setningenes landskap, men nok med de svulstige digresjonene. 

Skaper rytme og flyt

I hverdagens samtaler er det ofte disse små, tilsynelatende ubetydelige ordene som gjør den største forskjellen. Fyllordene er de ordene som skaper rytme og flyt når man snakker, og gjør at samtalen føles naturlig og uanstrengt. 

Uten, ord, som, de, som, er, i, denne setningen – hadde språket vært ganske tomt. De er kanskje ikke de mest glamorøse delene av språket vårt, men de er selve ryggraden i kommunikasjonen vår.

Alle språk har sine fyllord, som alltid vil være språkets vanligste ord. Nå som du har kommet litt inn på tankesporet og er kanskje litt mer obs på ordene vi vanligvis overser – passer det kanskje å teste hvor mange av disse ordene du klarer å komme på.

Klarer du quizen vår?

Tror du at du har god kontroll på de vanligste ordene i språket? Vi har laget en quiz hvor du skal gjette de hundre vanligste ordene.

Ta quizen vår og se hvor mange du klarer å gjette! Svært få klarer mer enn 30 ord, så ikke bli overrasket om du må ty til noen hint underveis.

Gå til Quiz

Artikkelen er skrevet av Redaksjonen

Redaksjonen i Slangordboka.no består av litteratur- og språkinteresserte nørds med bakgrunn i bokbransjen og kommunikasjon.

Vi trenger alltid flere artikler med interessante betraktninger og tolkninger av det norske språket. Ta kontakt med oss på post@slangordboka.no dersom du har en gjesteartikkel! Vi lenker mer enn gjerne til dine sider!

Flere artikler

«Dass» er et annet ord for «do» eller «toalett».

Uttrykket «gå i dass», betyr at noe går dårlig eller ikke kommer til å fungere.

Å føle seg som en «dass» betyr at man føler seg dårlig.

Ordet «dass» kommer fra tyske «das Haus», som man kalte det lille huset som inneholdt toaletter før man fikk do inne i huset sitt. I Norge skjedde dette etter andre verdenskrig.

Slangordboka.no

En roadman er gjerne en ung mann i London, som henger rundt i store grupper. Roadmen kler seg i mørke klær – ofte North Face- boblejakker og treningsbukser. Mange roadmen selger knark.

Man kan sammenligne roadmen med chavs, men der førstnevnte ofte er fra London, er sistnevnte som regel fra andre byer eller bygda. Roadmen forbindes ofte med drillrap-kultur og grime.

Slangordboka.no

Kaviarstjerne betyr rumpehull eller gatthull. Ordet brukes overalt der kaviartuben finnes.

Slangordboka.no

Førstemann til mølla er et eldre ordtak som i sin helhet er Førstemann til mølla, får først malt.

Betyr at den som kommer først får velge først, eller de beste vilkårene.

Slangordboka.no

annonse:

MPK – Det er mer på kjøkkenet. Brukes ofte som uttrykk der både forkortelse og forklaring er med i samme setning. Mange godt voksne bruker dette uttrykket, så derfor regner vi det som et gammel uttrykk.

MPK kan også referere til en kortløpet maskinpistol, der K står for «kort».

Slangordboka.no

En «sotskalle» ble opprinnelig brukt i Trøndelag, for å beskrive et «rotehue», eller en «glemsk person».

I dag blir det dessverre brukt rasistisk om en person som er mørk i huden.

Slangordboka.no

Å bæde betyr Å klikke eller bli sint og kjefte på noen. «Han bæda skikkelig på oss».

Kan også bety at man angrer på noe eller er i dårlig humør «jeg bæder».

Les også vår anbefaling av boken Da vi var yngre av Oliver Lovrenski

Slangordboka.no

Lucy in the sky with diamonds er i utgangspunktet en låt av Liverpool-orkesteret The Beatles, men mange tror det betyr LSD. Altså droger.

Slangordboka.no

annonse:

Ordet «sjofe» er et slanguttrykk som kommer fra det arabiske ordet for «å se». Det brukes ofte i betydningen «å stirre» eller «å glane».

I noen sammenhenger kan det også brukes med en negativ konnotasjon, som å «sikle» eller «stirre på en upassende måte».

Slangordboka.no

«Rongepodl» kan bety å ta skoene på feil fot, men det kan også bety en vriompeis, en vrang person. Brukes på Vestlandet.

Slangordboka.no

Se slangordboka

Annonse:

Se etter bokstav

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

W

X

Y

Lokale uttrykk

Annonse:

LEGG TIL ORD

Når du har trykket send inn kommer du til siden der du kan delta i trekningen av 24 bokser med brus.